Tjuefemåringen er født i Jemen og har bodd størsteparten av livet her, men nå kjenner han ikke hjemlandet igjen.
– Folk mister livet, de mister hjemmene sine, inntekten sin. Og resten av verden bryr seg ikke om det som foregår.
Har vent seg til bombelydene
Forskjellen fra det Jemen han vokste opp i, er enorm. Amr levde hele livet her før han dro utenlands for å studere. Da han kom tilbake i 2016, var det krig.
– Forandringen var et sjokk.
Siden volden økte kraftig i hovedstaden Sana i november i fjor, er han heldig om han ikke blitt vekket av flyangrep i løpet av natten og det finnes nok drivstoff på bensinstasjonen til at han får fylt opp bilen.
Les også: 10 ting du bør vite om krisen i Jemen.
– Da de innførte blokaden i november 2017, ble bensinprisene først doblet, så triplet. Vi var ikke i stand til å dra noen steder i bil, ikke bare på grunn av prisene, men fordi det ikke var nok bensin.
Innbyggerne i Sana søker dekning for flyangrep nesten daglig.
– Før, når jeg hørte et fly, tenkte jeg på flyplassen, forteller han. – Nå tenker jeg alltid på flyangrepet – hvor kommer det til å treffe?
Før, når jeg hørte et fly, tenkte jeg på flyplassen. Nå tenker jeg alltid på flyangrepet – hvor kommer det til å treffe?Amr (25) fra Jemen
Ingen medieoppmerksomhet
En av Amrs store frustrasjoner er hvor lite folk vet om landet hans. Det har vært lite medieoppmerksomhet om krisen og få forsøk på å løfte den fram i lyset.
– Jemen er en av de største humanitære krisene, og den blir fullstendig neglisjert. Media gir den nesten ingen oppmerksomhet og folk her er ikke klar over at det finnes humanitære organisasjoner som bidrar med nødhjelp, sier Amr.
– Nesten ingen har forsøkt å blande seg inn for å stoppe det som skjer. Ingen forsøker å få i gang internasjonal megling. Ingenting skjer.
Håper på en bedre fremtid
Før krigen, husker Amr, hadde folk en jobb og gå til, og myndighetene var i stand til å utbetale lønninger.
Folk hadde mulighet til å reise. Nå er flyplassen i Sana stengt for alle kommersielle flyvninger. Hvis befolkningen i Jemen vil reise ut av landet, må de kjøre i over 24 timer til en av flyplassene som fremdeles er åpne. Kun Jemens nasjonale flyselskap lander i Jemen nå, ingen andre.
Før krigen kunne Amr være ute til sent på kveld hos venner i helgene. Nå er ingen ute senere en ni, for de vet aldri hva som kommer til skje i løpet av natten.
Selv måten folk oppfører seg har endret seg. Før krigen var folk mer tålmodige. Nå er de fysisk og psykisk utslitte.
– Jemen pleide å være et fredeligere land. Innbyggerne kjente ikke til flyangrep og bakkekamper, vi pleide ikke å se folk slåss i gaten.
Optimist
Til tross for de dystre utsiktene, er Amr optimist.
– Jeg liker å tenke at ting alltid kan bli bedre, at hele denne meningsløse krigen kommer til å ta slutt.
Han er glad for å jobbe i Flyktninghjelpen.
– Jeg ser at nødhjelpen vi gir gjør en forskjell for befolkningen.
Det faller ham ikke inn å skulle forlate hjemlandet igjen slik situasjonen er nå.
– Dette er landet mitt. Jemen er det stedet jeg ønsker å leve, bli gift og få barn. Men jeg håper på en bedre fremtid, jeg bare krysser fingrene.
