I en liten hytte i det sørvestlige hjørnet av FN-leiren for internt fordrevne i hovedstaden Juba, bor den 45 år gamle sørsudaneren og fembarnsfaren Majok Yien Wanjang og familien hans. Dette er livet deres nå, men det har ikke alltid vært slik.
For åtte år siden bodde han i Khartoum, hovedstaden i nabolandet Sudan, sammen med kona Teresa og barna deres.
– Jeg dro til Khartoum for å studere, og der møtte jeg Teresa. Vi hadde gode jobber, jeg jobbet i privat sektor og Teresa var regnskapsfører. Vi hadde et godt liv i Khartoum, forteller han.
Flyttet hjem
I 2011 ble Sør-Sudan uavhengig fra Sudan, noe som markerte slutten på Afrikas lengste borgerkrig. Like før, i 2010, flyttet Majok og familien hjem til Juba fordi de ville bidra til å bygge det nye landet.
– De første årene i Juba hadde vi alt vi trengte og barna gikk på gode skoler.
Så, en dag i desember 2013, brøt kampene ut.
– Det var skyting overalt i byen, folk ble drept. Vi sov ingenting.
Tidlig neste morgen løp de til FN-leiren for å søke beskyttelse. – Skytingen fortsatte, og folk døde rundt oss. Jeg er veldig glad for at hele familien min er trygg nå, sier Majok.
Livet i leiren
Siden den dagen har de ikke kunnet forlate leiren. Borgerkrigen i Sør-Sudan er nå inne i sitt fjerde år og har tvunget over tre millioner mennesker på flukt.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle måtte flykte i mitt eget land. Vi har utdannelse, vi har universitetsgrader, men det finnes ikke jobber her.
Majok jobber frivillig som lærer på skolen Hope i leiren. Han er åpenbart en populær lærer som kjenner viktigheten av en god utdanning: Hvor enn han går i leiren, samler barna seg rundt ham. I timene bruker han all energien sin på undervisningen, og han har ulike metoder:
– Noen ganger jogger jeg med elevene rundt i leiren, for at de skal klarne hodene sine litt, forteller han.
Ikke trygt å dra hjem
Familiens hus i leiren ligger rundt 10 kilometer fra hjemmet deres i byen. Men det er umulig for dem å dra hjem.
– Det er ikke trygt. Bare forrige søndag ble to prester drept i byen. Vi kan ikke dra hjem før lederne våre signerer en fredsavtale.
Livet deres er her i leiren nå.
– Noen ganger føler jeg meg dårlig, for jeg er ikke i stand til å ta vare på min egen familie. Men jeg har en sterk kone. Hun forteller meg ofte at dette er en del av livet og at lidelsen en dag vil ta slutt.
Han husker de glade dagene etter uavhengigheten i 2011. De feiret i gatene, danset og sang på forskjellige språk, delte måltider med venner.
– Sør-Sudans uavhengighet betød frihet. Vi var glade og levde i fred og harmoni. Ingen ble drept, ingen ble trakassert, vi kunne bevege oss fritt rundt uten å være redde. Nå har krisen tatt fra oss alt.
Majok kommer ikke til å feire uavhengighetsdagen igjen før det blir fred i landet hans.
Sør-Sudans uavhengighet betød frihet. Vi var glade og levde i fred og harmoni. Ingen ble drept, ingen ble trakassert, vi kunne bevege oss fritt rundt uten å være redde. Nå har krisen tatt fra oss alt.Majok Yien Wanjang
Krisen har delt folket
Når freden kommer tilbake, er det første han vil gjøre å sende barna på gode skoler.
– Barna er fremtidens ledere.
Og hvis det er noe landet hans trenger, er det gode ledere.
– Krisen har delt folket vårt. Noen har flyktet til andre land, andre er internt fordrevne. Vi trenger fred så vi kan samle oss igjen, sier han og fortsetter:
– Det internasjonale samfunnet må ikke bare sørge for mat til dem som er drevet på flukt, det må også legge press på lederne våre slik at de bringer freden tilbake til Sør-Sudan.
Slik jobber vi i Sør-Sudan
Flyktninghjelpen har jobbet i Sør-Sudan siden 2004. I fjor ga vi hjelp til 648.207 mennesker gjennom arbeidet vår med matsikkerhet, rent vann, utdanning og rettshjelp. I FN-leiren i Juba driver vi utdanningsprosjekter, som skolen Majok underviser på, i tillegg til lese- og skriveklasser og yrkesfaglig opplæring til ungdom. Prosjektene våre i leiren er støttet av UNICEF, NORAD, UD og ECHO.
