Den kurdiske familien fra Syria hadde de tre siste årene søkt tilflukt i Tyrkia, men kjempet en daglig kamp for å overleve. Til slutt tok faren, Abdullah, den skjebnesvangre avgjørelsen om å risikere barnas liv på en gummibåt til Hellas. Også storebroren Galip (5)og moren druknet i familiens tredje forsøk på å komme seg til Europa. Aylans far så ingen mening i å fortsette flukten og dro tilbake til hjembyen Kobani for å gravlegge familien.
En bølge av sympati med verdens flyktninger skyldte over Europa. Flere av verdens ledere og ulike lands politikere stod frem med tårevåte øynene, og med gråtkvalt stemme krevde de handling.
Aylan Kurdis far ønsket og håpet at Aylan og resten av familien ikke døde forgjeves, og at verden fikk øynene opp for hva som skjedde i hjemlandet og stanset krigen og lidelsene. Ett år etter viser det seg at farens ønske ikke er oppfylt og at «de døde forgjeves».
«Flyktningbarn fortsetter å drukne hver dag, krigen i Syria er ikke slutt. (...) Jeg ser at ulike land bygger murer og ikke ønsker å ta imot oss. Min Aylan døde forgjeves, ingenting er forandret,» uttalte han i mai til den italienske avisen La Repubblica.
Flyktninghjelpen har undersøkt hva som har skjedd i løpet av de 12 månedene som er gått siden Aylan skled ut av farens hender og døde på havet:
«Vi må forhindre at flere drives på flukt.»
Flere drives på flukt: Syria-konflikten, den verste humanitære krisen i vår tid, har gått inn i sitt sjette år. Kamphandlingene mellom den syriske hæren og deres allierte på den ene siden og ulike væpnede opprørsgrupper på den andre har bare økt i omfang og intensitet. Flere av aktørene retter sine angrep bevisst mot sivile mål, beleirer byer og nekter sivile tilgang til helsehjelp, utdanning og livreddende humanitær assistanse.
FN anslår at minst 250.000 mennesker har mistet livet, 6,6 millioner er på flukt inne i Syria, mens 4,8 millioner har flyktet fra landet.
«Europa og andre verdensdeler kan og må opprette trygge veier til beskyttelse, som alternativ til menneskesmuglerne.»
Møter stengte grenser: Europeiske land har svart med å stenge grensene. EU og landene på Balkan har siden sommeren 2015 gjennomført en rekke koordinerte tiltak for å stoppe eller redusere grensetrafikken av flyktninger og migranter. Den 7. mars 2016 varslet EU at den såkalte vestre Balkan-ruten ville bli stengt. Dagen etter stengte Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) grensen til Hellas. Det førte til at over 46.000 flyktninger og migranter strandet på fastlandet i Hellas.
EU har kjøpt seg fri: Etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft 20. mars 2016, kan flyktninger og migranter som ankommer de greske øyene, etter individuell behandling, bli returnert til Tyrkia. Til gjengjeld vil EU-land hente syriske flyktninger fra Tyrkia.
Før avtalen trådte i kraft ankom flere tusen båtflyktninger Hellas daglig. I løpet av august i år tok 109 migranter og flyktninger seg sjøveien fra Tyrkia til Hellas, mot 62 i juli måned.
EU har lovet over to milliarder euro for å bistå tyrkiske myndigheter i arbeidet med å gi beskyttelse til mer enn to millioner syriske flyktninger. Så langt har kun 105 millioner euro blitt fordelt til hjelpeorganisasjoner. EU har også lovet å ta imot 72.000 flyktninger for gjenbosetting, men så langt har EU-landene kun tatt imot vel 1.000.
Flyktningkonvensjonen under press: FNs flyktningkonvensjon som ble til basert på erfaringene fra 2. verdenskrig, da nordmenn og andre europeere flyktet, er blitt aktivt undergravd av mange europeiske land, som ser ut til å ha glemt sin egen nære fortid.
Liten vilje til gjenbosetting: UNHCR anslår at så mange som 10 prosent av Syrias 4,8 millioner flyktninger i Syrias naboland har behov for beskyttelse i et tredjeland. Så langt har ulike stater lovet å ta imot og gjenbosette 180.000 syriske flyktninger, og om lag 40.000 studenter er lovet stipend og studieplass i andre land. Men så langt har kun 80.000 syriske flyktninger blitt gjenbosatt.
«Vi må styrke innsatsen for syriske flyktninger i nærområdene.»
Mangler penger: Hjelpeinnsatsen har ikke økt i takt med antallet nye flyktninger. FN har kun fått inn 42 prosent av de vel 7,7 milliarder dollar organisasjonen trenger for å hjelpe over 6,6 millioner internt fordrevne og nær 4,8 millioner flyktninger i Syrias naboland og regionen. Hjelpeorganisasjonene har også måttet kutte drastisk i matrasjoner og annen hjelp.
Naboland under press: Det er blitt vanskeligere for syrere å overleve i nabolandene, som har tatt i mot et overveldende antall flyktninger. De får utilstrekkelig internasjonal støtte og står overfor mange sikkerhetsutfordringer. Landene har satt i verk en rekke tiltak for å stanse flyktningstrømmen, i tillegg til å stenge grensene. Flere land stiller kompliserte krav til flyktninger som ønsker å forlenge oppholdet. Verken Tyrkia, Libanon eller Jordan gir syrerne flyktningstatus, og juridisk sett er de kun midlertidig beskyttet under Genève konvensjonen.
Økt fattigdom: Andelen syriske flyktninger som lever i fattigdom i nabolandene har økt. I Libanon har andelen flyktninger som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen økt fra 50 til 70 prosent siden 2014. I Jordan lever 90 prosent av de flyktningene som bor utenfor flyktningleirene i fattigdom.
Barn uten fremtid: I Syrias naboland er nærmere én million syriske flyktningbarn uten skoletilbud. Inne i det krigsherjede Syria er hver femte skole ødelagt, og om lag to millioner barn står uten skoletilbud. Dette er nedslående tall, og situasjonen blir enda mer dramatisk når vi vet at antallet syriske barn uten skoletilbud øker dag for dag. Vi vet også at manglende skoletilbud er en av hovedårsakene til at foreldre er villige til å risikere barnas liv på farefulle fluktruter over Middelhavet. Under giverkonferansen for Syria i London i februar i år, lovet deltakerlandene 12 milliarder kroner til en gigantsatsning på skolegang for syriske barn. Så langt har mindre enn en tredel av pengene til skolesatsingen kommet inn.
Må velge mellom pest eller kolera: Stadig flere syriske flyktninger i Syrias naboland har mistet troen på en lysere fremtid. De befinner seg i en limbosituasjon med få alternativer. EUs stengte grenser og avtalen mellom EU og Tyrkia gjør det nå nesten umulig, og enda farligere, å komme seg til Europa. Likevel velger mange å forsøke. Andre velger å vende tilbake til sitt krigsherjede hjemland med fare for eget liv. Krisen er inne i sitt sjette år uten at det er noen politisk løsning i sikte, og desperasjonen vokser seg stadig større mens håpet svinner hen.
«Vi må stoppe den livsfarlige båttrafikken av flyktninger og migranter.»
Antall båtflyktninger er redusert: Antallet båtflyktninger til Hellas er kraftig redusert etter at EU og Tyrkia i mars inngikk en avtale om å stanse trafikken av båtflyktninger fra Tyrkia til Hellas. I fjor tok Hellas imot over 853.650 båtflyktninger fra Tyrkia. De fleste var syriske krigsflyktninger. Så langt i år (21.08) har 162.599 migranter og flyktninger kommet sjøveien til Hellas. De fleste ankom før avtalen mellom EU og Tyrkia ble inngått 20. mars. Frem til 21. august i år hadde 269.244 migranter og flyktninger kommet sjøveien til Europa. (162.599 til Hellas, 104.141 til Italia, 2476* til Spania og 28 til Kypros.) (* frem til 16.08. Kilde: IOM).
Antallet båtflyktninger til Hellas er som vist kraftig redusert, men antallet båtflyktninger til Italia har hatt en jevn stigning de siste tre årene. Hittil i år (21.08) er antallet 104.141, mens det totale antallet for 2015 var 153.842 og 170.100 for 2014.
Få syriske båtflyktninger: Svært få av båtflyktningene til Italia er fra Syria (Totalt 328 i første halvår 2016). De største gruppene som tok seg sjøveien til Italia første halvår i år er fra Nigeria (18.587), Eritrea (11.564), Gambia (6.855), Elfenbenskysten (6.670), Sudan (6.480), Somalia (5.079), Mali (5.022), Senegal (4.998) og Egypt (3.047).
Dødstallene stiger: Til tross for at det totale antallet båtflyktninger går ned, øker antallet omkomne og savnede. IOM melder at 3.164 migranter og flyktninger så langt i år (21.08) har mistet livet på vei over Middelhavet. Etter all sannsynlighet vil dødstallene gå forbi fjorårets 3.771 omkomne.
For hele 2014 var tallet 3.279. Den sentrale Middelhavsruten mellom Nord-Afrika og Italia regnes for en av de dødeligste fluktrutene, men det er denne fluktruten de fleste nå velger.
«Vi må stoppe menneskesmuglerne.»
Menneskesmugglere har fortsatt fritt leide: EU har svart med strengere grensekontroll og bedre samarbeid på tvers av landegrenser. Europol, det europeiske politisamarbeidet, har nå gitt dette arbeidet høyeste prioritet. Det viktigste og mest effektive virkemiddelet mot menneskesmugling er bedre internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid. Med opprettelsen av et nytt senter i Haag for å bekjempe organisert menneskesmugling (EMSC) er det berettiget håp om at innsatsen kan koordineres bedre enn før. Hensikten er at senteret skal bistå EU-land i å spore og arrestere smuglerbander.
Selv om noen mistenkte smuglere er blitt arrestert, og enkelte nettverk er nøstet opp, er denne kriminaliteten så lukrativ at andre raskt tar deres plass. Ifølge Europol tjente smuglerbandene 60 milliarder kroner i 2015 på den kyniske trafikken.
Men med stengte grenser og manglende vilje og evne til å hjelpe de syriske flyktningene i nærområdet tvinges fortsatt desperate flyktninger i hendene på grådige og kyniske menneskesmugglere. Når noen grenser stenges finner menneskesmugglere frem til nye fluktruter, som er både farligere og mer kostbare.
«Arbeidet for politiske løsninger på konflikten må intensiveres.»
Ingen fred i sikte: Borgerkrigen i Syria er trappet kraftig opp det siste året, med katastrofale følger for sivilbefolkningen. De humanitære utfordringene og lidelsene er enorme. Krigen involverer i stadig sterkere grad regionale og internasjonale interesser og aktører. Så langt har ikke FN og partene i konflikten lyktes med å finne frem til en politisk løsning.
