I en flyktningleir nordvest i Tanzania er Nashon i ferd med å dokumentere historien til en familie fra Burundi. Hele 242 266 mennesker fra det krigsherjede landet har tatt seg over grensen til Tanzania. Mange har vært her siden oktober 2015.
- Denne leiren som kalles Nduta var satt opp til å huse rundt 50 000 mennesker, men i dag bor det 125 000 her. De aller fleste er kvinner og barn, forteller Nashon.
Til vanlig er Nashon kommunikasjonsrådgiver ved Flyktninghjelpens kontor i Nairobi. Siden organisasjonen nå har startet operasjoner i Tanzania, har han tatt turen til Nduta-leiren for å dokumentere situasjonen for flyktningene fra Burundi.
- Jeg visste at det var store utfordringer her, men ikke at behovene er så store, forteller Nashon.
Nå håper han at så mange som mulig vil lese historiene han samler inn, slik at politikere og vanlige folk kan få øynene opp for det som skjer med flyktningene her. Han bruker iPhone til å ta bilder og video, som han så deler på Flyktninghjelpens hjemmesider eller i sosiale medier. Den lille telefonen er mindre skremmende enn et stort kamera.
- Å kunne fortelle og dokumentere behovene til folk på flukt er en viktig del av vårt arbeid. Bare slik kan vi sikre nok penger til at folks grunnleggende behov blir dekket. Dessuten er det viktig å fortelle verden hvem menneskene bak de store tallene er. De er jo kvinner og barn som oss, og har rett på forståelse og respekt, forteller Tuva Raanes Bogsnes, kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen.
– Ved å fortelle hva de har opplevd, hva de drømmer om, som for eksempel at barna får en god utdanning, er en måte å menneskeliggjøre flyktningkrisen, sier hun.
– Flyktninger er folk som meg og deg, og de har rett til selv å fortelle sin historie.
Telefonene som brukes i felt har Flyktninghjelpen fått fra Ring Radiosystemer og Telering i Norge. Målet er nå å få flere flyktninger til å kunne fortelle sine historier, ved at de filmer og ta bilder selv.
– Jeg tror mange ønsker å selv fortelle hva de har opplevd og hvordan det er å være på flukt. Ved å fortelle disse historiene kan vi kanskje også øke folks forståelse for hva det betyr å være flyktning, sier Nashon.
