–Vi når ikke minimumstandarden på noe område vi jobber på, sier Flyktninghjelpens områdesjef, Fred Magumba.
Glemt av verden
Når hørte du sist om flyktningsituasjonen i Tanzania?
Landet skaper sjelden internasjonale overskrifter og glimrer med sitt fravær på den politiske dagsordenen. Neglisjeringen fører igjen til mangel på penger, og dette rammer dem som trenger hjelpen mest.
–Vi vil gjerne bidra til å gi mennesker håp og tro på at fremtiden kommer til å bringe med seg noe bedre. Men akkurat nå kan vi bare gi dem det lille de trenger for å overleve, sier Magumba.
"Se på oss"
Marie Claire (66) flyktet fra volden i Den demokratiske republikken Kongo for litt over et år siden. Hun har sterke meninger om forholdene i leiren hun bor i, og trygler om mer oppmerksomhet rundt krisen:
–Vi har det veldig vanskelig. Det er nesten umulig å få tak i mat. Vi spiser bare bønner, og på grunn av lite variert kost får vi vondt i magen. Vi har dårlig med klær. Det er som om vi er i ferd med å dø, sliter, sier hun.
Alltid i "krisemodus"
Tanzania er vertsland for flyktninger som hovedsakelig kommer fra DR Kongo og Burundi. Mange av kongoleserne flyktet fra volden i hjemlandet på 90-tallet, mens de fleste fra Burundi flyktet i 2015 og 2016, etter at borgerkrigen brøt ut.
Selv om alle disse menneskene har bodd i leirene i flere tiår, har hjelpeorganisasjonene ennå ikke vært i stand til å forsere «krisemodusen»:
–Standardene er bare så lave. Under halvparten av familiene har egen latrine, resten må bruke felleslatriner. Dette er greit i en nødsituasjon, når folk nettopp har flyktet og kommer til leiren, men med tiden må familiene få sitt eget toalett. For øyeblikket er det ganske enkelt ikke penger til å finansiere det, sier Magumba.
Til tross for de store behovene har Flyktninghjelpen og de andre hjelpeorganisasjonene måttet kutte i budsjettene. Det er blitt mindre penger til mennesker i nød. Og for flyktningene er livet blitt enda vanskeligere enn det var.
Myndighetene tillater ikke at de selv forsøker å tjene til livets opphold. De får heller ikke lov til å forlate leirene. Utdeling av pengestøtte fra hjelpeorganisasjonene har blitt helt eller delvis stanset.
Alle diss begrensningene gjør at folk ikke har noe annet valg enn å sitte og vente på nødhjelp.
Sovner og våkner i samme situasjon
–Behovet for hjelpeprogram som kan gi håp og energi til mennesker på flukt, er enormt, sier Magumba. Akkurat nå har flyktninger lite å holde fingrene i:
–Folk legger seg til å sove om kvelden, og våkner neste dag i samme håpløse livssituasjon. Dag ut, og dag inn. Barn blir født, de vokser opp, gifter seg, får egne barn. Generasjoner blir til i leirene, men uten noen muligheter. Folk bare eksisterer. Leter desperat etter håp om at de kanskje en dag får sjansen til å leve et normalt liv.
Folk bare eksisterer. Leter desperat etter håp om at de kanskje en dag får sjansen til å leve et normalt liv.Fred Magumba, Flyktninghjelpens områdesjef i Tanzania
Denne sjansen er akkurat det Flyktninghjelpen arbeider for i Tanzania. Våre utdanningsprogram retter seg mot barn og ungdom som ikke ellers får går på skole. Eldre barn som har mistet skolegang får ta igjen det tapte på kurs, og slik blir de rustet for vanlig skole. Ungdom på flukt får gå på yrkeskurs. De får ferdigheter som de kan bruke i leirene og når de en vakker dag kommer hjem. En barnehage gir unge mødre og fedre mulighet til å gå på yrkesopplæring innen IKT, skreddersøm, frisering, baking og matlaging.
–Vi ser at vi utgjør en stor forskjell for disse menneskene, sier Magumba og legger til:
–Flyktningene er motstandsdyktige. Med det lille de har, gjør de alt for å overleve og leve videre. De fortjener vår hjelp, og vi i Flyktninghjelpen trenger all den støtten vi kan få.
Les mer: 6 ting du bør vite om flyktninger i Tanzania
