Alle barn har rett til utdanning, og barn på flukt er ikke noe unntak. Skolegang i kriseområder gjør mer for barn enn å gi opplæring og kunnskap. På skolen får barna være i trygge omgivelser, og de får mat. Skolegang gir unge mennesker et håp om en bedre fremtid.
Fullfører på kortere tid
Nordvest i en av de største flyktningleirene i verden sørger Flyktninghjelpen for at barn og unge kan ta igjen tapt skolegang gjennom intensivkurs. I løpet av ett år, lærer elevene det de skulle ha lært på to år. Sammen med UNICEF sørger Flyktninghjelpen for skoleuniformer og bøker.
En av elevene er 13 år gamle Namuya, som aldri hadde gått på skolen. Nå går hun i andre klasse på barneskolen Kamdei. Namuya har to brødre og en søster.
– Jeg har aldri sett faren min. Han døde i Sør-Sudan da jeg var liten, forteller hun.
– Moren min og onkelen min har oppdratt meg.
Namuya drømmer om å bli lærer. Yndlingsfaget er Kiswahili. Det vil hun undervise i når hun blir stor. Hver morgen står hun opp før sola og er fremme på skolen til klokka åtte.
Intensivkurset er et formelt utdanningsprogram hvor ungdom og barn uten skolegang kan gjennomføre grunnskolen på kortere tid. For eksempel kan elevene bli ferdige på tre år istedenfor seks år.
Mistet alle dyrene
Namuya vokste opp i en nomadefamilie som har flyttet mye for å passe på dyrene sine. Derfor har hun bare gått på skolen av og til. Ofte måtte hun og søsknene se etter dyrene, som gikk ute på Turkana-områdets sletter.
– Vi kunne være borte i nesten to måneder av gangen, forteller hun.
Etter tørken i 2016 mistet familien alle dyrene. Da onkelen ville kjøpe nye dyr, bestemte han at Namuya skulle gifte seg med en rik, gammel mann i nabolandsbyen.
– Jeg nektet å gifte meg med den gamle mannen, forteller hun. Heldigvis støttet moren henne, men onkelen ville ikke gi seg. Da bestemte moren at de skulle reise fra onkelen og til flyktningleiren Kakuma.
– Vi gikk i fire dager og overlevde bare på vann og frukt som vi fant på veien.
I Kakuma måtte Namuya jobbe som hushjelp for å overleve. Livet var vanskelig. Hjelpen de fikk strakk ikke til, og de slet ofte med å få tak i nok mat. Å begynne på skolen var ikke noe alternativ.
En ny mulighet
– En dag deltok moren min på et møte i flyktningleiren, forklarer Namuya.
– På møtet snakket de om en ny mulighet for å få barn tilbake på skolen.
Utdanning gjennom intensivkurset hadde enda en positiv side: ett måltid om dagen.
Muligheten til å få gratis lunsj virket forlokkende for Namuyas mor. Hun tok derfor med seg datteren til skolen.
Der fikk Namuya skoleuniform, skolesekk og bøker. Og et måltid om dagen. Det er lettere å konsentrere seg med en skikkelig lunsj hver dag.
– Jeg er veldig glad for at jeg får gå på skolen og håper at jeg kan fullføre utdanningen, forteller en smilende Namuya.
