I en varm og tørr del av det østlige Kenya ligger Dadaab, en by som består av flere flyktningleirer. Her bor det over 230.000 mennesker.
– Mange av innbyggerne flyktet fra Somalia på grunn av politisk ustabilitet på 90-tallet. De har bosatt seg i Dadaab etter flere tiår i Kenya, forteller Flyktninghjelpens landdirektør i Kenya og Tanzania, Neil Turner.
Flere av innbyggerne i Dadaab er født i Kenya og har aldri vært i landet som foreldrene eller besteforeldrene flyktet fra.
Flyktet fra sult og tørke
I 2011 ble Somalia rammet av en ødeleggende tørke og en alvorlig sultkatastrofe. Dette førte til at over 100.000 mennesker krysset grensen til Kenya for å søke tilflukt. Ekstra leirer ble satt opp for å ta imot flyktningene. På den tiden bodde rundt 480.000 mennesker i Dadaab, som da var verdens største flyktningleir.
I dag består Dadaab av fire flyktningeleirer. Innbyggerne har hovedsakelig somalisk opprinnelse. Et fåtall kommer fra Etiopia, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo.
Den kenyanske regjeringen ønsker å stenge Dadaab
I 2016 annonserte den kenyanske regjeringen at de ville stenge Dadaab. Et år senere avgjorde høyesterett at dette ville stå i strid med landets grunnlov.
Turner forklarer at regjeringens intensjon ikke nødvendigvis er å stenge Dadaab, men å formidle et budskap om at dagens situasjon ikke er akseptabel, og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) må gjøre mer for å hjelpe flyktningene.
Likevel spredte det seg en usikkerhet blant innbyggerne i Dadaab.
.jpg?width=768&height=513)
Den kenyanske regjeringen og UNHCR samarbeider om et frivillig returprogram for somaliske flyktninger i Kenya. I løpet av både 2016 og 2017 økte antallet flyktninger som har returnert til Somalia.
– Antall flyktninger som har returnert til Somalia har steget på grunn av usikkerheten som fulgte etter regjeringens signaler om å stenge Dadaab, sier Turner.
Færre frivillige returer til Somalia i 2018
To år har gått, og livet fortsetter som vanlig i de fire flyktningleirene i Dadaab. Det er lite sannsynlig at leiren, som er en av verdens største, vil stenges med det første.
– Hvordan skal dette skje i praksis? spør Turner.
I løpet av de siste tre årene har over 75.000 somaliske flyktninger returnert til Somalia gjennom det frivillige returprogrammet. Rundt 33.000 returnerte i 2016 og ytterligere 33.000 i 2017. De fleste som har reist hjem til Somalia kom til Kenya etter tørken i 2011.
– De har ferske røtter til hjemlandet Somalia. Det er mindre sannsynlig at de som kom til Kenya for tre tiår siden vil returnere – de har slått seg ned i Dadaab, sier Turner.
Sammenlignet med tidligere år har antallet mennesker som returnerer til Somalia sunket i 2018.
– Vårt inntrykk er at de som av en eller annen grunn ville delta i det frivillige returprogrammet allerede har gjort dette, forklarer Turner.
Vender tilbake til flukt i hjemlandet eller returnerer til Dadaab
Flyktningene som returnerer til Somalia møter mange utfordringer. Landet er ikke forberedt på store returer.
De fleste som reiser tilbake drar til Kismayo-området og hovedstaden Mogadishu. Mange blir fordrevet på nytt.
For somaliske flyktninger som drar til Kismayo-området uten å ha bodd der før, er det vanskelig å få tak i jord, husly eller eiendom. Noen har ikke annet valg enn å reise tilbake til Dadaab. Men for de som returnerer til Dadaab er det nesten umulig å fornye flyktningstatusen. Uten papirer har de ikke rett til mat, husly eller helsehjelp.
Jobber for å finne løsninger
Med nesten 500.000 registrerte flyktninger i Kenya trengs det varige løsninger for å forbedre situasjonen, som muligheter til å finne arbeid.
Et nytt lovforslag, med mål om å gjøre det lettere for flyktninger å jobbe og reise fritt rundt i landet, ble godkjent av det kenyanske parlamentet i juni 2017. Men lovforslaget ble ikke godkjent av presidenten.
Slaget om flyktningenes rettigheter er likevel ikke tapt. Kenya er medlem av The Comprehensive Refugee Response Framework (CRRF). CRRF er et internasjonalt initiativ som jobber for å forbedre situasjonen i land som tar imot mange flyktninger. Dette gjøres for eksempel ved å hjelpe flyktninger med å finne arbeid. Sent i 2017 ble det satt i gang et CRRF-pilotprosjekt i landet.
Ifølge Turner oppfattes ofte kenyansk flyktningpolitikk som streng.
– Men hvis du går under overflaten, vil du se at ganske mye er mulig, avslutter han.
