Derfor er skolen viktig for barn med krigstraumer

Det er noe som skjer med barn som har traumer: Mange av dem har en tendens til å trekke seg bort. Bare sitte hjemme og ikke gjøre noe. Da er skolen løsningen – for der må du være sosial.

En del av Flyktninghjelpens arbeid i krig og kriser, er å forhandle med skolene slik at vi kan få inn psykososial støtte i klasserommene. Slik blir skolen veldig viktig for barn som sliter med krigstraumer.

Les også: Dette opplever barn med krigstraumer

– Det er vanskelig å være asosial på skolen. Der har du en lærer som sier: Du må bli med å leke. Du har også venner på skolen. Og du får en følelse av at du kan snakke med læreren. Skolen skal i prinsippet være et trygt sted, sier professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, Jon-Håkon Schultz.

Han er ofte i Gaza, der han videreutvikler Flyktninghjelpens program «Bedre læring» i samarbeid med vårt utdanningsteam. Han leder også forskningsarbeidet som er knyttet til programmet. Resultatene har vært forbløffende gode: For barn som har gjennomsnittlig fem mareritt i uken, har 70 prosent ikke lenger mareritt eller det har gått ned til bare ett i uken.

Barna lærer å fortsette livet

I Gaza har ikke innbyggerne det samme støtteapparatet som vi har her i Norge.

– Derfor blir skolen så utrolig viktig. Men det må være en god skole. Hvis du har en skole som ikke fungerer, er det tryggere å være hjemme, sier Schultz.

Barn og voksne i Gaza lider på grunn av tidligere krigføring og pågående blokade. En ny studie viser at seks av ti barn opplever traumemareritt. Dette er uvanlig høyt. 

Men ved å lære blant annet avslapningsmetoder, klarer barna å kontrollere egen frykt, bekymringer og mareritt. Traumeprogrammet bygger på to overordnede prinsipper:

Det første dreier seg om å hjelpe elevene til å roe seg ned. Ikke bare etter at de har hatt en krigsopplevelse, men også senere når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet.

«Bedre læring» er delt inn i tre moduler. Det første retter seg inn mot alle elevene i klassen og handler om å forebygge. Lærerne hjelper barna til å forstå og håndtere vanlige krisesituasjoner. Den andre modulen fokuserer på alle elever som sliter med å konsentrere seg på skolen. Den siste hjelper elever som har mer definerte plager, som søvnproblemer og mareritt. 

Fem faktorer

Schultz og Flyktninghjelpen anbefaler at barna så raskt som mulig etter en krise skal tilbake til skolen. Der har de vært før, så de vet hva skole innebærer: De kommer om morgen, har lekser og så videre – livet blir rammet inn. Elevene er i aktivitet, de har struktur og venner på skolen. Alt dette er helende. Det gir mening og håp.

Det er faktisk sånn at 70 prosent av dem som opplever en traumatisk hendelse, kommer seg igjen – uten nødvendigvis å få hjelp.

– Et forskerteam (Hobfoll, 2007) gikk gjennom all den forskningen som er gjort på dette gjennom flere tiår, forteller Schultz. – De kom frem til fem viktige faktorer som i større eller mindre grad må være til stede for at dette skal skje:

Den første er at barnet klarer å roe seg ned. Neste er at det føler trygghet og at det får sosial støtte fra omgivelsene sine. Egen mestringsevne er også viktig – det vil si at eleven har tro på at han kan gjøre noe selv. Og den siste faktoren er håp. Hvis du forestiller deg at disse faktorene er byggesteiner i et hus, er dette huset skolen.

Men Schultz forteller at alt dette ikke skjer av seg selv. Man må legge til rette for at de fem faktorene skal fungere – at de går inn i hverandre, støtter hverandre, bygger hverandre opp. Derfor har skolen og læreren en viktig rolle:

– Når barnet er på skolen etter en krise, kommer det tilbake til faste rutiner og struktur som hjelper det med å komme videre. Elevene arbeider med fagene og kobler seg på fremtidstenkning – hva de skal bli når de blir store. Det er lærerne som legger til rette for mestring, sosial støtte og fremtidshåp. Derfor er læreren helt sentral, og blir en av de viktigste personene for å hjelpe elevene gjennom krisen.

Lærerne har håp

Schultz forteller at noe av det som imponerer ham mest når han arbeider i Gaza er dette: At lærerne fortsatt har håp.

– Her er Flyktninghjelpen helt uvurderlig. I krig og pågående konflikt er det viktig å få støtte fra noen utenifra. Noen som kommer og minner deg på at det du gjør er helt avgjørende for elevenes fremtid.

I fredstid kan du si det er viktig å gå på skolen. Men etter krig er det livsviktig. Det handler om noe mer enn å lære og regne. Det handler om å lære og overleve. Lære å fortsette livet.