To år etter at fredsavtalen ble signert, rammes over 50 prosent av landets rurale befolkning fremdeles av vold og konflikt. Her er ti ting som truer freden i Colombia:
1. Kamp om naturressurser og narkotikaruter
I mange tidligere FARC-kontrollerte områder pågår det fremdeles væpnet konflikt, og enkelte steder har kampene blitt verre etter at FARC la ned våpnene. Væpnede grupper forsøker å ta kontroll over naturressurser og viktige narkotikaruter i disse områdene. Flere steder har paramilitære grupper rykket inn. Det har skapt økt frykt blant sivilbefolkningen, og flere steder i landet har volden og antallet drap på lokale ledere økt.
Les også: To år etter fredsavtalen preges Colombia fremdeles av vold
2. Myndighetene gjør ikke nok
Myndighetene er fortsatt ikke i stand til å garantere sivilbefolkningens sikkerhet og har fått kritikk for å ikke prioritere dette godt nok. Regjeringen på sin side sier de ikke har ressurser og kapasitet.
3. Over syv millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Vold og mangel på statlig tilstedeværelse førte til at antallet fordrevne i første halvdel av 2017 økte med 36 prosent sammenlignet med samme periode året før. Trenden øker i 2018, med en økning på 60 prosent i januar sammenlignet med 2017. Spesielt afrocolombianere og urbefolkningsgrupper blir sterkt rammet av kampene som driver folk på flukt.
4. Lokale ledere blir drept
Et stort antall lokale ledere og menneskerettighetsaktivister har blitt drept i 2017. Over 78 kjente dødsfall har blitt registrert, og minst 13 andre mistenkes å være mord, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Mange frykter at tallet er enda høyere.
5. FARC har lagt ned våpnene, men får ikke god nok oppfølging
FARC har oppfylt sine forplikteleser i henhold til fredsavatalen: De har gått fra å være en geriljagruppe til å bli et politisk parti. De har lagt ned våpnene sine og satt seg på skolebenken. Mange tidligere FARC-soldater er likevel frustrerte over limbo-situasjonen de befinner seg i. Det tok lang tid før det ble satt i verk reintegreringstiltak for de tidligere FARC-medlemmene, og mange har forlatt demobiliseringsleirene og dratt inn til byene for å skaffe arbeid og møte familie de ikke har sett på mange år. Noen lar seg rekruttere av andre geriljagrupper eller kriminelle gjenger.
6. Liten fremgang i forhandlingene med den væpnede gruppen ELN
Regjeringen og den væpnede gruppen ELN (Ejército de Liberación Nacional) har hatt formelle fredssamtaler siden februar 2017. Etter 101 dager med våpenhvile, gikk ELN til angrep og drepte flere colombianske medlemmer av sikkerhetsstyrken i midten av januar 2018. Gruppen tok ansvar for et bombeangrep mot en politistasjon nord i Colombia noen dager seinere. Som en konsekvens av at ELN har fortsatt angrepene mot colombianske sikkerhetsstyrker under forhandlingene, stanset president Santos videre fredssamtaler den 29. januar 2018. Selv om angrepene fortsetter, er det forventet at fredssamtalene snart gjenopptas.
7. Befolkningen stemte nei til den opprinnelige avtalen
Fredsavtalen ble vedtatt av kongressen i november 2016 etter at det colombianske folket stemte nei til den første avtalen en drøy måned tidligere. Avtalen er ikke nedfelt i grunnloven, og faren for at fremtidige politikere gjør om på den er dermed til stede.
8. Befolkningen opplever at fredsprosessen går sakte.
I noen deler av landet ser colombianerne at volden øker i nabolagene de bor i, og de føler seg mindre trygge nå enn før. Mange føler de ikke har blitt inkludert godt nok i fredsprosessen og mangler derfor tillitt til myndighetene.
Forsoningsarbeidet må prioriteres og bygges nedenfra. Mye tyder på at fredsprosessen så langt har vær for mye toppstyrt, og det er viktig å mobilisere lokalt.
Les også: Det andre Colombia
9. Den colombianske konfliktens røtter er kampen om jorda.
Kampen om jorda har gått som en rød tråd gjennom Colombias historie, og i dag kontrollerer rundt to prosent av jordeierne godt over halvparten av jorda. Gjennomføringen av ofrenes lov fra 2012, som skal gi jord tilbake til mennesker drevet på flukt, går sakte på grunn av manglende økonomiske ressurser og dårlig sikkerhet. Fredsavtalen legger opp til å gi småbønder fra distriktene tilgang til jord, i tillegg til større selskaper som driver med kommersielt jordbruk. Dette kan være jord ekspropriert fra narkokarteller og jord uten formelt eierskap. En større omfordeling av jorda ligger ikke under fredsavatalens mandat, men vil være en utfordring for fremtidige regjeringer.
10. Det velges ny president i mai 2018
Det var kongressvalg i mars i år, det skal være presidentvalg i mai, og ingen vet hva slags regjering Colombia får før den innsettes i august 2018.
President Juan Manuel Santos, som har lagt all sin politiske prestisje i fredsprosjektet, har sittet sine to perioder og kan ikke stille til gjenvalg. Det finnes krefter på høyresiden i colombiansk politikk som fremdeles er svært skeptiske til å fortsette fredsprosessen.
Resultatet av valget vil vise hvorvidt den colombianske befolkningen fortsatt har tiltro til fredsprosessen og om den vil fortsette eller stoppe opp. Det er svært viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å følge utviklingen tett.
