Tyrkia er det landet i verden som har gitt beskyttelse til flest mennesker på flukt de siste ti årene. Men i forhold til folketall er det hovedsaklig små og mindre kjente land som har tatt imot det største antallet flyktninger i denne perioden. Her er de ti landene som har tatt imot flest flyktninger i forhold til landets befolkning i perioden 2014–2023*.
Disse 10 landene tar imot flest flyktninger: 2014–2023
1. Aruba – 16,1 prosent av den totale befolkningen
Aruba er en tidligere nederlandsk koloni i Karibia, utenfor kysten av Venezuela. Landet har en befolkning på drøyt 100.000 mennesker. I kjølvannet av krisen i nabolandet Venezuela har 17.000 mennesker søkt tilflukt i den lille øystaten. Langt flere har forsøkt å ta seg til Aruba, men har blitt deportert tilbake.
Aruba har fortsatt tette bånd til den tidligere kolonimakten Nederland, som også styrer utenriks- og sikkerhetspolitikken. Befolkningen på Aruba har rett til å få nederlandsk pass, og både myndighetene i Aruba og Nederland er redde for at dette vil tiltrekke seg et stort antall flyktninger og migranter dersom de ikke fører en streng asylpolitikk.
På grunn av frykten for å bli deportert, samt at registrerte asylsøkere på Aruba ikke får arbeidstillatelse, lever de fleste flyktninger og migranter i skjul for myndighetene, og mange arbeider svart. Derfor er det også vanskelig å vite eksakt hvor mange som har flyktet til øya. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår rundt 17.000.
1. Aruba – 16,1 prosent av den totale befolkningen
Aruba er en tidligere nederlandsk koloni i Karibia, utenfor kysten av Venezuela. Landet har en befolkning på drøyt 100.000 mennesker. I kjølvannet av krisen i nabolandet Venezuela har 17.000 mennesker søkt tilflukt i den lille øystaten. Langt flere har forsøkt å ta seg til Aruba, men har blitt deportert tilbake.
Aruba har fortsatt tette bånd til den tidligere kolonimakten Nederland, som også styrer utenriks- og sikkerhetspolitikken. Befolkningen på Aruba har rett til å få nederlandsk pass, og både myndighetene i Aruba og Nederland er redde for at dette vil tiltrekke seg et stort antall flyktninger og migranter dersom de ikke fører en streng asylpolitikk.
På grunn av frykten for å bli deportert, samt at registrerte asylsøkere på Aruba ikke får arbeidstillatelse, lever de fleste flyktninger og migranter i skjul for myndighetene, og mange arbeider svart. Derfor er det også vanskelig å vite eksakt hvor mange som har flyktet til øya. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår rundt 17.000.
2. Curaçao – 14,4 prosent
I likhet med Aruba er også Curaçao en tidligere nederlandsk koloni i Karibia, og forholdene for flyktninger og migranter fra Venezuela er like vanskelig i Curaçao som på naboøya.
Det er store likheter mellom Aruba og Curaçao når det gjelder tilknytningen til Nederland. Begge områder regner seg som autonome deler av Nederland, noe som gjør at EUs asylpolitikk og flyktningrett ikke gjelder i disse landene. Det er likevel en sak de er uenige om; mens Aruba har akseptert å følge FNs flyktningkonvensjon, har Curaçao nektet å gjøre det samme. Dette gir enda dårligere rettssikkerhet for flyktningene på Curaçao.
Amnesty International kritiserer myndighetene i landet for å internere flyktninger og nekte dem beskyttelse.
3. Montenegro – 10,7 prosent
Montenegro er et av Europas yngste land og ble selvstendig først i 2006. Landet er ennå ikke medlem av EU og er derfor ikke en del av EUs støtteordning for mottak av flyktninger. Likevel har Montenegro tatt imot flere flyktninger i forhold til folketall enn noe annet europeisk land de siste årene.
Da krigen i Ukraina brøt ut, flyktet flere millioner ukrainere til europeiske land. Et stort antall slo seg ned i landene som grenser til Ukraina, men lille Montenegro, som geografisk ligger langt fra Ukraina, tok likevel imot flere flyktninger i forhold til folketall enn noen av Ukrainas naboland.
UNHCR har rost myndighetene og befolkningen i Montenegro for gjestfriheten de har vist ukrainske flyktninger. Den positive innstillingen til de ukrainske flyktningene blir også trukket frem som en viktig forklaring på hvorfor så mange har søkt seg nettopp til Montenegro. Det er tette bånd mellom de to slaviske folkegruppene, som også er språklig beslektet. Paradoksalt nok har relativt få ukrainske flyktninger fått beskyttelse i Montenegros naboland Serbia.
Også mange russiske migranter har søkt seg til Montenegro. Til tross for at hjemlandene deres er i krig, lever russere og ukrainere tilsynelatende fredelig side om side og går i de samme kirkene i Montenegro.
4. Nauru – 9,0 prosent
Den lille øystaten Nauru har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært kritiske til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land, og var bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene levde under.
Det sterke internasjonale presset og tålmodige australske flyktningorganisasjoners arbeid førte til at Australia til slutt ga etter og aksepterte å ta imot de siste flyktningene de tidligere hadde internert på Aruba. Tidligere hadde også et stort antall blitt sendt til USA som kvoteflyktninger etter en avtale mellom australske og amerikanske myndigheter.
Til tross for fordømmelsen Australia har vært gjenstand for på grunn av sin praksis med å deportere flyktninger, blant annet til Nauru, har nettopp denne praksisen vært inspirasjon for Storbritannias vedtak om å sende asylsøkere til Rwanda. (En beslutning som siden er blitt omgjort etter valget av en ny regjering i Storbritannia).
5. Armenia – 8,7 prosent
I september 2023 angrep Aserbajdsjan den armenske enklaven Nagorno Karabakh, som befinner seg inne i Aserbajdsjan. Enklaven har vært kontrollert av armenskstøttede separatister siden Armenia og Aserbajdsjan ble selvstendige på 90-tallet. Etter angrepet flyktet nærmest hele den armenske befolkningen på over 140.000 mennesker til Armenia.
Armenia og Aserbajdsjan har vært i konflikt helt siden Sovjetunionen ble oppløst. På 90-tallet flyktet mesteparten av den armenske befolkningen i Aserbajdsjan til Armenia, mens aserbajdsjanere flyktet fra Armenia til Aserbajdsjan. Russland har tradisjonelt fungert som en slags fredsvokter i regionen, men krigen i Ukraina har begrenset Russlands evne til å spille den rollen de tidligere har spilt i Kaukasus.
Armenia hadde allerede integrert flere hundre tusen mennesker fra den forrige flyktningbølgen. Selv om de nyankomne flyktningene har blitt tatt godt imot, er det store utfordringer med å finne nye hjem til et så stort antall flyktninger som nærmest kom over natten.
6. Libanon – 8,7 prosent
Libanon, med en befolkning på 5,8 millioner, tok imot omtrent 1,2 millioner syriske flyktninger i årene etter 2011. Det eksakte tallet er usikkert, siden myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015.
I mange år toppet Libanon listen over de landene som hadde tatt imot flest flyktninger per innbygger de foregående ti årene. Fordi det året flest syriske flyktninger kom til Libanon nå er over ti år siden, er landet ikke lenger å se på listen. Dette er også grunnen til at Jordan og Tyrkia ikke er på listen i år.
Siden 2019 har situasjonen i Libanon blitt stadig verre, med Covid-19, sivile protester, en økonomisk krise, eksplosjonen i Beirut i august 2020 og konflikten i Gaza somhar bidratt til å øke utfordringene. Ifølge Verdensbanken er Libanons økonomiske krise en av de verste dette århundret. Valutaen har tapt 98 prosent av sin verdi, og folks sparepenger og lønninger har tapt verdi deretter.
Flyktningene har i økende grad blitt brukt som syndebukker for landets problemer, og den utbredte retorikken mot mennesker på flukt har blitt ledsaget av tunge og diskriminerende administrative tiltak. Det er nå ekstremt vanskelig for syriske flyktninger å opprettholde lovlig opphold i Libanon, kun 20 prosent klarer det. Omtrent 90 prosent av flyktningene lever under fattigdomsgrensen.
Den eskalerende konflikten i Gaza har igjen gjort sikkerhetssituasjonen i Libanon svært skjør. Landet har vært utsatt for tunge israelske luftangrep i mer enn ett år, noe som har ført til at 1 million mennesker ble drevet på flukt på bare én uke. Hundretusenvis av sivile – inkludert syriske flyktninger – har flyktet til Syria i søken etter sikkerhet.
7. Colombia – 5,6 prosent
Fra 2018 til 2023 har 2,9 millioner venezuelanere flyktet til nabolandet Colombia. Kun et mindretall har fått formell flyktningstatus, men UNHCR understreker at venezuelanere på flukt har behov for beskyttelse og støtter myndighetene i Colombia som har gitt venezuelanere ti års midlertidig oppholdstillatelse.
De humanitære forholdene for flyktningene i Colombia er likevel vanskelige, i et land som fra før hadde mer enn fem millioner mennesker på flukt innad i landet. Colombia er også preget av langvarig geriljakrig, til tross for de siste årenes fredsinitiativ. Voldsnivået i landet er høyt og dette går også ut over mennesker på flukt.
8. Tsjekkia – 5,1 prosent
Før krigen brøt ut i Ukraina, var det svært få flyktninger i Tsjekkia. Faktisk hadde landet vært ett av de mest motvillige i Europa til å ta imot flyktninger fra Midtøsten og Afrika.
Kontrasten er stor til den gjestfriheten som har blitt vist flyktninger fra Ukraina. I motsetning til nabolandene Polen, Ungarn og Slovakia, har ikke Tsjekkia grense mot Ukraina. Likevel har Tsjekkia tatt imot flere flyktninger per innbygger enn noen av disse landene. Kun Montenegro har tatt imot flere i forhold til folketallet.
Samtidig intensiveres motstanden mot ikke-europeiske flyktninger som kommer til Tsjekkia. I 2022 ble det innført grensekontroller for å hindre syriske flyktninger i å komme inn fra Slovakia. Sammen med Ungarn og Polen nektet Tsjekkia å delta i EU’s ordning for omplassering av flyktninger fra Hellas og Italia.
9. Moldova – 4,1 prosent
Moldova er et av Europas fattigste land og grenser til det krigsherjede Ukraina. Moldova har stått overfor store utfordringer med den plutselige flyktningstrømmen etter eskaleringen av krigen i Ukraina, men har strukket seg svært langt i å gi beskyttelse til ukrainere på flukt.
Et stort antall ukrainske flyktninger har reist gjennom Moldova på veien for å finne trygghet i andre europeiske land. Likevel har over 100.000 blitt værende i dette lille landet med litt over tre millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, har rost Moldovas vilje og evne til å gi beskyttelse til de ukrainske flyktningene.
10. Estland – 4,1 prosent
Frem til krigen brøt ut i Ukraina hadde Estland tatt imot svært få flyktninger, men på to år har landet plutselig blitt et av de som tar imot flest i verden i forhold til folketall. Over 50.000 ukrainske flyktninger har søkt tilflukt i Estland, som kun har 1,3 millioner innbyggere.
Estland har i likhet med de to andre baltiske landene, Latvia og Litauen, markert seg som noen av Ukrainas viktigste støttespillere i Europa.
En stor andel av de ukrainske flyktningene i Estland har i større grad enn i mange andre europeiske land raskt blitt integrert i arbeidslivet.
* Tallene i artikkelen viser summen av alle som har kommet som kvoteflyktninger, fått innvilget individuell beskyttelse, midlertidig kollektiv beskyttelse og grupper som er definert av UNHCR til å være i en fluktsituasjon uten å ha fått flyktningstatus. Asylsøkere som venter på å få asylsøknaden behandlet er ikke inkludert.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.