The Norwegian Refugee Council (NRC) provides free Information and Counselling Legal Assistance (ICLA) services to Syrian refugees in across the country on a yearly basis, to support them in dealing primarily with civil documentation (birth, marriage, divorce and death registration), legal residency, employment rights, and housing, land and property (HLP) rights.

As part of the response, NRC reached out to Hassan under a consortium project together with International Rescue Committee (IRC) and Humanity Inclusion (HI), through support from the UK’s Foreign Commonwealth Department Office.

“A few months/weeks ago, NRC visited us and provided information on legal assistance. “NRC then referred us to the International Rescue Committee (IRC) because my daughters were born in Hermel and it falls under their area of work to register their birth but NRC helped me obtain a marriage certificate,” Hassan explains. 

“I met with a lawyer who processed the paperwork, then I signed them and it was done. It was very comfortable and the process was very easy. Now when the borders will open, I can send my family to Syria without any legal problems,” Hassan says. “I am beyond happy with how NRC helped me,” says Hassan.

Photo: Zaynab Mayladan/NRC

Disse 10 landene tar imot flest flyktninger: 2011–2020

Foto: Zaynab Mayladan/NRC
Tyrkia er det landet i verden som har gitt beskyttelse til flest flyktninger de siste ti årene. Men i forhold til folketall er det ingen som er i nærheten av Libanon. Her er de ti landene som har tatt imot flest flyktninger i forhold til landets befolkning i perioden 2011–2020.
Publisert 23. jun. 2021 Oppdatert 15. nov. 2024
Global

1. Libanon – 19,5 prosent av den totale befolkningen

Libanon, med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.

Libanon lider under den manglende internasjonale viljen til ansvarsfordeling og står i en prekær økonomisk situasjon. Landet var selv herjet av borgerkrig helt fram til 1990 og er et tett befolket land med en skjør politisk balanse mellom ulike etniske og religiøse grupper.

I 2019 og 2020 har situasjonen gått fra vondt til verre, og det har vært store folkelige protester som til slutt førte til at statsministeren måtte trekke seg. Arbeidsledigheten er skyhøy, og landets valuta har falt 85 prosent i verdi, noe som har ført til at en stor del av befolkningen ikke lenger har råd til å skaffe seg det aller mest nødvendige for å overleve.

Ferske tall viser at mer enn 50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. For syriske flyktninger er tallet enda høyere. Hele 83 prosent lever under den ekstreme fattigdomsgrensen.

På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom korona-pandemien og eksplosjonen i Beirut, som drepte mer enn 200 mennesker, såret mer enn 6.000 og gjorde over 300.000 hjemløse.

Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt aller størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt.


Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.


2. Jordan – 10,5 prosent

Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 660.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR i Jordan.

Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.

Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.

3. Nauru – 5,9 prosent

Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.

4. Tyrkia – 5,0 prosent

Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.

Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.

5. Liberia – 4,1 prosent

Liberia er et annet land som har vist stor gjestfrihet overfor mennesker på flukt og har tatt imot 212.000 flyktninger samtidig som landet selv var i en vanskelig situasjon. Liberia hadde gjennomgått en lang og blodig borgerkrig kun få år før de åpnet dørene for flyktninger fra Elfenbenskysten. Landet ble også hardt rammet av ebola, noe som førte til at flyktningene fra nabolandet ikke kunne vende tilbake så raskt som UNHCR hadde lagt opp til.

1. Libanon – 19,5 prosent av den totale befolkningen

Libanon, med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.

Libanon lider under den manglende internasjonale viljen til ansvarsfordeling og står i en prekær økonomisk situasjon. Landet var selv herjet av borgerkrig helt fram til 1990 og er et tett befolket land med en skjør politisk balanse mellom ulike etniske og religiøse grupper.

I 2019 og 2020 har situasjonen gått fra vondt til verre, og det har vært store folkelige protester som til slutt førte til at statsministeren måtte trekke seg. Arbeidsledigheten er skyhøy, og landets valuta har falt 85 prosent i verdi, noe som har ført til at en stor del av befolkningen ikke lenger har råd til å skaffe seg det aller mest nødvendige for å overleve.

Ferske tall viser at mer enn 50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. For syriske flyktninger er tallet enda høyere. Hele 83 prosent lever under den ekstreme fattigdomsgrensen.

På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom korona-pandemien og eksplosjonen i Beirut, som drepte mer enn 200 mennesker, såret mer enn 6.000 og gjorde over 300.000 hjemløse.

Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt aller størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt.


Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.


2. Jordan – 10,5 prosent

Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 660.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR i Jordan.

Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.

Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.

3. Nauru – 5,9 prosent

Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.

4. Tyrkia – 5,0 prosent

Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.

Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.

5. Liberia – 4,1 prosent

Liberia er et annet land som har vist stor gjestfrihet overfor mennesker på flukt og har tatt imot 212.000 flyktninger samtidig som landet selv var i en vanskelig situasjon. Liberia hadde gjennomgått en lang og blodig borgerkrig kun få år før de åpnet dørene for flyktninger fra Elfenbenskysten. Landet ble også hardt rammet av ebola, noe som førte til at flyktningene fra nabolandet ikke kunne vende tilbake så raskt som UNHCR hadde lagt opp til.

Infografikk som viser de 10 landene som har mottatt flest flyktninger i forhold til innbyggertall i perioden 2011-2020.

6. Uganda – 3,7 prosent

Uganda har de siste ti årene tatt imot 1,7 millioner flyktninger og har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden. De siste årene er det særlig flyktninger fra DR Kongo og Sør-Sudan som har fått beskyttelse, men landet har også tatt imot flyktninger fra Burundi, Somalia, Rwanda og flere andre land. Uganda er et foregangsland når det gjelder å integrere og gi flyktningene fulle rettigheter.

7. Malta – 2,7 prosent

Malta er det vestlige landet som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall. Landet ligger nær kysten av Nord-Afrika og mottar mange flyktninger og migranter som prøver å ta seg til Europa fra Libya. Presset har blitt enda større etter at Italia har gjort det nærmest umulig for redningsfartøy å legge til land der.

8. Sudan – 2,6 prosent

Med over 1,1 millioner flyktninger siden 2010 er Sudan det femte største mottakerlandet i absolutte tall. De fleste har flyktet fra konflikten i nabolandet Sør-Sudan. Sudan er også et sentralt transittland for flyktninger fra blant annet Eritrea, Etiopia og Somalia, som forsøker å flykte til Europa.

9. Sverige – 2,6 prosent

Sverige har lenge hatt den mest generøse flyktningpolitikken i Europa og har, i motsetning til mange andre land, ønsket flyktninger velkommen. Men den store flyktningstrømmen til Europa i 2015, hvor veldig mange europeiske land ikke var villige til å dele på ansvaret, førte til at regjeringen innførte en midlertidig lov som begrenset flyktningers rettigheter til et minimum av det landet har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner. Til tross for dette tar Sverige fortsatt imot langt flere flyktninger enn de fleste europeiske land.

10. Sør-Sudan – 2,5 prosent

Selv om Sør-Sudan er bedre kjent for sin egen fordrevne befolkning, huser de også mer enn 300.000 flyktninger fra nabolandene. De fleste har flyktet fra Sudan, der det utbrøt konflikt i grensestatene Sør-Kordofan og Blå Nilen i årene etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet i 2011.

Andre store mottakerland

I tillegg til disse ti landene som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall, er det noen folkerike land som har tatt imot et relativt høyt antall flyktninger i denne perioden og har bidratt positivt til å gi mange mennesker en trygg framtid. De viktigste landene er:

  • Tyskland – 1.265.000 flyktninger (1,5% av den totale befolkningen)
  • Etiopia – 943.000 (0,8%)
  • USA – 773.000 (0,23%)
  • Bangladesh – 675.000 (0,4%)
  • Kenya – 394.000 (0,7%)
  • Russland – 453.000 (0,3%)
  • Kamerun – 416.000 (1,5%)

Nordiske naboer med ulik politikk

De nordiske landene skiller seg klart fra hverandre når det gjelder valg av flyktningpolitikk og dette har også ført til at de har tatt imot et svært ulikt antall flyktninger de siste ti årene. Mens Sverige tok imot mer enn 260.000 flyktninger har Danmark kun tatt imot 39.000 (0,7%) og Finland kun 32.000 (0,6%). Norge befinner seg i en mellomposisjon og har tatt imot 70.000 (1,3%).

Les også saken: Noen få land tar ansvar for verdens flyktninger

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.

Mer om

#Flyktningregnskapet