1. Libanon – 19,8 prosent av den totale befolkningen
Libanon, med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.
Libanon lider under den manglende internasjonale viljen til ansvarsfordeling og står i en prekær økonomisk situasjon. Landet var selv herjet av borgerkrig helt fram til 1990 og er et tett befolket land med en skjør politisk balanse mellom ulike etniske og religiøse grupper.
Siden 2019 har situasjonen gått fra vondt til verre, og det har vært store folkelige protester som til slutt førte til at statsministeren måtte trekke seg. I 2020 ble Beirut også rystet av en enorm eksplosjon, som drepte mer enn 200 mennesker, såret mer enn 6.000 og gjorde over 300.000 hjemløse.
Arbeidsledigheten er skyhøy, og landets valuta har kollapset og nådde en historisk bunn i mai 2022, noe som har ført til at en stor del av befolkningen ikke lenger har råd til å skaffe seg det aller mest nødvendige for å overleve.
På toppen av alt dette kom Covid-19-pandemien og deretter en eksplosjon i matvare- og energipriser som følge av krigen i Ukraina. Allerede før den siste prisøkningen, levde mer enn 50 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. For syriske flyktninger er tallet enda høyere. Hele 83 prosent lever under den ekstreme fattigdomsgrensen.
Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt aller størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt.
Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.
2. Jordan – 10,4 prosent
Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 675.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR i Jordan.
Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.
Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.
3. Nauru – 6,8 prosent
Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.
4. Tyrkia – 5,0 prosent
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.
Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.
5. Uganda – 3,7 prosent
Uganda har de siste ti årene tatt imot 1,8 millioner flyktninger og har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden. De siste årene er det særlig flyktninger fra DR Kongo og Sør-Sudan som har fått beskyttelse, men landet har også tatt imot flyktninger fra Burundi, Somalia, Rwanda og flere andre land. Uganda er et foregangsland når det gjelder å integrere og gi flyktningene fulle rettigheter.
1. Libanon – 19,8 prosent av den totale befolkningen
Libanon, med en befolkning på 6,8 millioner, er vert for rundt 1,5 millioner syriske flyktninger. Det virkelige tallet er antakelig enda høyere fordi myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i landet.
Libanon lider under den manglende internasjonale viljen til ansvarsfordeling og står i en prekær økonomisk situasjon. Landet var selv herjet av borgerkrig helt fram til 1990 og er et tett befolket land med en skjør politisk balanse mellom ulike etniske og religiøse grupper.
Siden 2019 har situasjonen gått fra vondt til verre, og det har vært store folkelige protester som til slutt førte til at statsministeren måtte trekke seg. I 2020 ble Beirut også rystet av en enorm eksplosjon, som drepte mer enn 200 mennesker, såret mer enn 6.000 og gjorde over 300.000 hjemløse.
Arbeidsledigheten er skyhøy, og landets valuta har kollapset og nådde en historisk bunn i mai 2022, noe som har ført til at en stor del av befolkningen ikke lenger har råd til å skaffe seg det aller mest nødvendige for å overleve.
På toppen av alt dette kom Covid-19-pandemien og deretter en eksplosjon i matvare- og energipriser som følge av krigen i Ukraina. Allerede før den siste prisøkningen, levde mer enn 50 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. For syriske flyktninger er tallet enda høyere. Hele 83 prosent lever under den ekstreme fattigdomsgrensen.
Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt aller størst ansvar for selv å hjelpe mennesker på flukt.
Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.
2. Jordan – 10,4 prosent
Jordan har tatt imot over én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt flere enn 675.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR i Jordan.
Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder hvor de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.
Jordan huser i tillegg 2,3 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og Seksdagers krigen i 1967, og deres etterkommere.
3. Nauru – 6,8 prosent
Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.
4. Tyrkia – 5,0 prosent
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2011, hele 4,3 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.
Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.
5. Uganda – 3,7 prosent
Uganda har de siste ti årene tatt imot 1,8 millioner flyktninger og har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden. De siste årene er det særlig flyktninger fra DR Kongo og Sør-Sudan som har fått beskyttelse, men landet har også tatt imot flyktninger fra Burundi, Somalia, Rwanda og flere andre land. Uganda er et foregangsland når det gjelder å integrere og gi flyktningene fulle rettigheter.
6. Sudan – 2,7 prosent
Med over 1,2 millioner flyktninger siden 2012 er Sudan det femte største mottakerlandet i absolutte tall. De fleste har flyktet fra konflikten i nabolandet Sør-Sudan. Det siste året har også landet tatt imot flyktninger fra borgerkrigen i Etiopia. Sudan er også et sentralt transittland for flyktninger fra blant annet Eritrea, Etiopia og Somalia, som forsøker å flykte til Europa.
7. Sverige – 2,6 prosent
Sverige har lenge hatt den mest generøse flyktningpolitikken i Europa og har, i motsetning til mange andre land, ønsket flyktninger velkommen. Men den store flyktningstrømmen til Europa i 2015, hvor veldig mange europeiske land ikke var villige til å dele på ansvaret, førte til at regjeringen innførte en midlertidig lov som begrenset flyktningers rettigheter til et minimum av det landet har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner. Til tross for dette tar Sverige fortsatt imot langt flere flyktninger enn de fleste europeiske land.
8. Malta – 2,5 prosent
I tillegg til Sverige er Malta det vestlige landet som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall. Landet ligger nær kysten av Nord-Afrika og mottar mange flyktninger og migranter som prøver å ta seg til Europa fra Libya. Presset ble enda større da Italia i en periode gjorde det nærmest umulig for redningsfartøy å legge til land der.
9. Mauritania – 2,4 prosent
Mauritania har i flere tiår hatt en åpen-dør-politikk overfor flyktninger fra regionen og er det største mottakerlandet av flyktninger fra borgerkrigen i nabolandet Mali. De har også i flere tiår huset flyktninger fra det okkuperte Vest-Sahara. I tillegg har Mauritania tatt imot flyktninger fra en rekke andre land, også så langt unna som Syria.
10. Hellas – 2,2 prosent
I lang tid har flyktninger reist gjennom Hellas på vei til andre land i Europa, men fram til den såkalte europeiske «flyktningkrisen» i 2015 og 2016 var det relativt få flyktninger som ble værende i Hellas. Dette endret seg dramatisk da EU strammet inn flyktningpolitikken og krevde at alle flyktninger som hovedregel skulle få beskyttelse i det første europeiske landet de ankom til. Dette har lagt et stort press på Hellas, som ikke har hatt kapasitet til å gi god beskyttelse til så mange flyktninger og flyktningene har måttet leve under uverdige forhold i overfylte flyktningleirer blant annet på de greske øyene.
Andre store mottakerland
I tillegg til disse ti landene som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall, er det noen folkerike land som har tatt imot et relativt høyt antall flyktninger i denne perioden og har bidratt positivt til å gi mange mennesker en trygg framtid. De viktigste landene er:
- Tyskland – 1.337.000 flyktninger (1,6% av den totale befolkningen)
- Etiopia – 830.000 (0,7%)
- USA – 734.000 (0,2%)
- Bangladesh – 678.000 (0,4%)
- Russland – 456.000 (0,3%)
- Kamerun – 444.000 (1,6%)
- DR Kongo – 403.000 (0,4%)
Nordiske naboer med ulik politikk
De nordiske landene skiller seg klart fra hverandre når det gjelder valg av flyktningpolitikk og dette har også ført til at de har tatt imot et svært ulikt antall flyktninger de siste ti årene. Mens Sverige tok imot mer enn 260.000 flyktninger har Danmark kun tatt imot 38.000 (0,7%) og Finland kun 32.000 (0,6%). Norge befinner seg i en mellomposisjon og har tatt imot 68.000 (1,2%).
Les også saken: Noen få land tar ansvar for verdens flyktninger
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.